Nei. Skriften lærer ikke at en troende må innhente tillatelse fra en pastor, prest eller menighetsorganisasjon før man praktiserer personlig salving. Jesus instruerte disiplene sine til å salve seg selv når de fastet (Matteus 6:17), uten å etablere noe krav om religiøst tilsyn eller godkjenning. Under den nye pakt beskrives troende som et kongelig presteskap, brakt nær Gud gjennom Jesu Kristi offer (1 Peter 2:4--9). Dette er en bemerkelsesverdig åndelig virkelighet. Vårt forhold til Faderen er etablert gjennom Jesus, vår yppersteprest, og vi mottar Den Hellige Ånd gjennom ham. Menighetsledere har et viktig ansvar for å undervise, utruste og ta vare på Guds folk, men de er ikke innsatt for å erstatte den troendes direkte forhold til Herren. Hensikten med ekte åndelig lederskap er å hjelpe mennesker til å bli stadig mer avhengige av Jesus Kristus, ikke av menneskelig autoritet.
Det er imidlertid et viktig skille mellom personlig salving og handlinger som involverer åndelig ansvar for andre mennesker. Å salve noen til tjeneste, utøve autoritet over andre eller innvie noe som tilhører en annen person, reiser ytterligere spørsmål om innsettelse, ansvar og legitim autoritet. Slike spørsmål bør ikke forveksles med den enkle handlingen å salve seg selv under personlig bønn eller andakt. Heller ikke bør kristen frihet brukes som unnskyldning for opprør eller unødvendig konflikt i menigheten. Vi er instruert til å respektere og be for dem som er betrodd åndelig lederskap, samtidig som vi prøver all undervisning mot Guds ord. Ditt personlige forhold til Jesus Kristus er ikke eiendom til en konfesjon eller religiøs institusjon. Gjennom ham har du direkte tilgang til Faderen, og personlig salving kan praktiseres som et meningsfullt uttrykk for dette forholdet.
Salvelsens Hus