Ja. Personlig salving var en vanlig del av dagliglivet blant Israels folk, og Jesus omtalte det som en kjent praksis. Salme 104:15 taler om olje som gjør ansiktet skinnende, mens Forkynneren 9:8 oppmuntrer oss til ikke å la hodet mangle olje. Betydningen av denne skikken blir særlig tydelig når vi ser hva som skjedde når folk sluttet å salve seg. I 2 Samuel 14:2 blir en kvinne instruert til ikke å bruke olje, slik at hun skal fremstå som en som har sørget lenge. Daniel avstod likeledes fra å salve seg under en tre ukers sorgperiode (Daniel 10:2--3). Jesus tar opp en lignende situasjon i Matteus 6:16--18. Noen forsømte bevisst sitt normale utseende under faste for å gjøre sin religiøse hengivenhet synlig for andre. Jesus instruerte sine etterfølgere til å vaske og salve seg som vanlig, og holde fasten mellom seg selv og sin himmelske Far.
Daglig salving kan også ha en vakker åndelig betydning for kristne i dag. Det er et profetisk uttrykk for vår avhengighet av Den Hellige Ånd, som bor i oss og utruster oss til å leve for Jesus Kristus. Akkurat som lampene i tabernaklet trengte en stadig tilførsel av olje for å holde seg brennende, er vi avhengige av Den Hellige Ånds stadige nærvær og virke for å skinne med Kristi lys (Exodus 27:20--21). Personlig salving kan bli et enkelt daglig troensøyeblikk der vi anerkjenner hans nærvær, takker ham for hans virke i oss og overgir oss på nytt til Gud. Det er ikke en religiøs plikt, en magisk formel eller et krav for å bevare vår frelse. Hensikten er ikke å opprette enda en regel, men å gjenopprette en meningsfull bibelsk praksis som retter våre hjerter mot Jesus og styrker vår bevisste avhengighet av hans Ånd.
Salvelsens Hus