Kraften bak salvingen: Mer enn bare olje

Salvelsen og bruken av salveolje har en dyp åndelig betydning. Og med åndelig mener jeg Åndelig. Det er ikke «et» bilde, men «bildet» på kraften fra Den hellige ånd. Det er et symbol på at Den hellige ånd bor i mennesket. De salvede blir også omtalt som oljens sønner, de med et skinnende ansikt, de strålende, de lysende og «Guds store menn». Spørsmålet som gjenstår, er selvfølgelig hva dette skal uttrykke? Hver gang jeg leser disse uttrykkene og beskrivelsene av salvelsen, må jeg alltid tenke tilbake på disse versene:

Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.

2 Mosebok 24:17

Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet (og de to vitnesbyrdets tavler var i Moses' hånd da han kom ned fra fjellet), visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Ham. Så da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.

2 Mosebok 34:29-30

Han ble forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

Matteus 17:2

Hver gang Guds herlighet og hellighet blir åpenbart, er dette det som skjer. Jeg har hørt og sett at slike hendelser fortsatt skjer i våre dager, akkurat som Bibelens mirakler også fortsatt skjer i dag. Ja, alle sammen, og enda mer. Gud har aldri forandret seg. Jesus har aldri forandret seg. Hvis vi beveger oss i den samme tro som disiplene, hvis vi forkynner det samme evangeliet som de gjorde, og hvis vi betaler den samme prisen som de betalte, vil alle tegnene og underne som fulgte dem, også følge oss. Ikke ved vår egen styrke eller ved våre egne anstrengelser, men ved kraften fra vår beste Venn, Trøster og Følgesvenn, Den hellige ånd. Alt er virkelig mulig, hvis vi har tro.

Når folk brukte salveolje, begynte ansiktet deres å skinne og gløde av oljen. Det er bildet på Gud med oss, et bilde på å være i Hans herlighets og hellighets stadige nærvær. Moses måtte bestige et fjell for å være i Guds nærvær. Jesus er Gud, men besteg likevel et fjell for å ta disiplene sine med seg, for å vitne om herligheten og helligheten. Da utgytelsen av Den hellige ånd fant sted, ble dette løftet til et helt nytt nivå. Fra det øyeblikket var det ikke lenger bare Gud med oss, men Han ble også Gud i oss, slik Gud hadde ment det skulle være. Det kan sammenlignes med oljelampene, som er fylt med olje og brenner og skinner med lys. På samme måte kan vi bli fylt med Den hellige ånd og brenne for Jesus, og la Hans lys skinne for folkeslagene.

Bildet av salvelsen og Den hellige ånd var allerede synlig hos profetene, kongene og prestene i Israel i Det gamle testamentet. Det var et forspill til det som skulle skje i fremtiden. Hver gang en profet, konge eller prest ble salvet, fulgte kraften fra Den hellige ånd. Dette kan blant annet ses ved salvelsen av Saul og David.

Da tok Samuel en flaske med olje og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: «Er det ikke fordi Herren har salvet deg til fyrste over sin arv?» (vers 1)

Da skal Herrens Ånd komme over deg, og du skal profetere sammen med dem og bli forvandlet til et annet menneske. (vers 6)

1 Samuel 10:1, 6 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så sto Samuel opp og dro til Rama.

1 Samuel 16:13

Kraften fra Den hellige ånd var ikke noe som skjedde med vanlige mennesker i de dager. Det skjedde bare med profeter, konger og prester. Så det faktum at Jesus ble utrustet med kraft fra Den hellige ånd, var noe bemerkelsesverdig for datidens mennesker. På et tidspunkt siterte Jesus et avsnitt fra Jesaja, kapittel 61, som var en velkjent tekst for datidens mennesker. Det er dette avsnittet som tydelig viser sammenhengen mellom salvelsen og Den hellige ånd. Han sa: «Herrens Ånd er over meg». Rett etterpå forteller Han hvorfor: «fordi Han har salvet meg».

Herrens Ånd er over meg, fordi (på grunn av dette) har Han salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte, for å forkynne frihet for de fangne og syn for de blinde, for å sette de undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.

Lukas 4:18-19

Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den hellige ånd og med kraft, han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.

Apostlenes gjerninger 10:38

Noen oversettelser sier at Ånden var over Jesus fordi Han var salvet, men det bemerkelsesverdige er at det her er omvendt. Opprinnelig står det at Ånden var over Jesus, og at det var derfor Han ble salvet. Som du kan se i Det gamle testamentet, kom Den hellige ånd etter at noen ble salvet på Herrens befaling (ikke på eget initiativ). Men Jesus, Kristus, Den salvede, hadde allerede og har identiteten som «salvet». Han er Gud, Salvelsens Kilde! Dette viser ikke bare den klare sammenhengen mellom salvelsen og Den hellige ånd, det viser også hensikten med salvelsen, som var og er å forkynne evangeliet, å lege dem med et knust hjerte, å forkynne frihet for de fangne, å gi synet tilbake til de blinde (fysisk og åndelig!), å sette de undertrykte fri og å forkynne et nådens år fra Herren.

Alle jordiske materialer og alle mennesker på denne jorden er ikke av naturen hellige. Da tabernaklet ble bygget, var ingen av materialene hellige. Menneskene som skulle bli prester, var ennå ikke hellige. Alt ble hellig på grunn av salvelsen. Alt som ble salvet, ble hellig fra det øyeblikket. Her er et eksempel på dette prinsippet.

Og du skal ta salveoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige det og alt dets utstyr, og det skal være hellig. Du skal salve brennofferalteret og alt dets utstyr, og hellige alteret. Alteret skal være høyhellig.

2 Mosebok 40:9-10

Slik kom helligheten på grunn av salvelsen. På samme måte er det Den hellige ånd som gjør oss hellige, på grunn av salvelsen av Jesus. Det er ved Hans Ord, gjennom Hans Ånd, at vi blir forvandlet til hellighet. Jo mer tid vi tilbringer i Hans Ord, med årvåkenhet for det Den hellige ånd ønsker å lære oss gjennom det, desto mer blir vi forvandlet til hellighet. Det var en periode i mitt liv hvor Den hellige ånd fortalte meg det samme igjen og igjen, hver dag, flere ganger om dagen, i flere måneder. Det Han fortalte meg, var dette: «Bare Guds Ord har kraft til å forandre deg.» Det var på grunn av det Ordet at min kjærlighet til Guds Ord begynte å vokse enda mer. Jeg begynte å se, gjenkjenne og erkjenne verdien av det. Det er et budskap så enkelt, og likevel var det trolig et av de mektigste budskapene Han noen gang har lært meg.

Hvor annerledes var ikke dette i Jesu liv. Han trengte ikke salvelsen for å bli hellig. Han var allerede hellig. Derfor var salvelsen på Ham. Da Han siterte avsnittet fra Jesaja 61: «Herrens Ånd er over meg, fordi (på grunn av dette) har Han salvet meg», var det en åpenbaring av Ham selv som den lovede Messias. På den tiden var tittelen «Messias» ikke forbeholdt bare Frelseren. Som nevnt tidligere betyr ordet «Messias» «den salvede». Det var en tittel som ble brukt om alle profetene, som også ble kalt messiaser i de dager og gjennom hele Det gamle testamentet. Selv om kongene og prestene også ble salvet, ble tittelen Messias bare brukt om profetene. Det var trolig derfor så mange mennesker omtalte Jesus som en messias.

Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte Han disiplene sine: «Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?» De svarte: «Noen sier Johannes døperen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en av profetene.»

Matteus 16:13-14

Mest sannsynlig sa de: «en av messiasene» eller «en av kristusene». Som du kanskje husker, er ordet «Messias» et hebraisk ord, som på gresk oversettes med «Kristus». Å tiltale Jesus med den tittelen sier egentlig bare at Han er en salvet, slik profetene også var salvet. Så selv om det å kalle Ham Kristus eller Messias er en anerkjennelse av Guds salvelse, er det ikke mer enn det. Det finnes andre religioner, inkludert større religioner som islam, som også anerkjenner Ham som Kristus. Det kan høres forvirrende ut, men forskjellen ligger i den uttalelsen Peter kom med, da Jesus spurte dem hvem de sa at Han var (og er).

Simon Peter svarte og sa: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» Jesus svarte og sa til ham: «Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg også at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Matteus 16:16-20

Selv om flere religioner anerkjenner Jesus som Kristus, er det bare kristendommen som anerkjenner Ham som den levende Guds Sønn. Ingen annen religion vil anerkjenne Ham som Guds Sønn. Det er en stor forskjell. Selv om profetene ble kalt «messiaser» eller «kristuser», var de alle vanlige mennesker, av naturen urene og uhellige, men gjort rene og hellige på grunn av salvelsen. Det var bare Én som kunne si at Han allerede var ren og hellig, og at Gud derfor salvet Ham. Den personen er Jesus. Den eneste som levde hele sitt liv uten synd. Det gjorde Ham ikke til en messias, det gjorde Ham til MESSIAS, den levende Guds Sønn. Og den eneste veien til den åpenbaringen og erkjennelsen er gjennom Faderens åpenbaring, ved Den hellige ånd.

Å kalle Jesus MESSIAS er å kalle Ham «Guds største», som Han er. Det er på grunn av Hans salvelse og på grunn av Hans offer at Guds nærvær forlot tempelet og flerret forhenget, for å gjøre sin bolig i mennesket, ved Sin Hellige Ånd. Det er bildet på den åndelige salvelsen og hva salving med salveolje symboliserer. Det er Den hellige ånd i oss, som seglet på vår frelse.

I Ham satte også dere deres lit, etter at dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse; i Ham ble dere også beseglet med Den hellige ånd, løftet, som er pantet på vår arv, inntil forløsningen av den eiendommen Han har kjøpt, til pris for Hans herlighet.

Efeserne 1:13-14

Som jeg alltid sier i alle mine undervisninger, er Guds mål alltid å frelse, å helbrede, å utfri og å gjenopprette. Så når Den hellige ånd begynner å virke i og gjennom oss, vil fruktene alltid samsvare med frelse, helbredelse, utfrielse og gjenopprettelse. Alt og alle som arbeider mot disse tingene, arbeider mot Gud, mot salvelsen, mot Jesu offer og for fiendens agenda. Men når Den hellige ånd virkelig har kontrollen, og når menigheten helt underkaster seg Gud og lar Ham få sin vilje, da vil du se det på fruktene. En mangel på frukt betyr en mangel på Ånden. Et vakkert bilde på gjenopprettelsen av Guds folk finner vi i 2 Krønikebok, hvor folket i Juda ble løslatt og gjenopprettet til ære, ved salvelsen.

Da reiste de navngitte mennene seg og tok fangene, og av byttet kledde de alle de nakne blant dem, de kledde dem, ga dem sandaler, mat og drikke, og salvet dem.

2 Krønikebok 28:15

Bildet av salvelsen ses også i forbønnen for helbredelse. Når noen er syke, ser ikke ansiktet deres særlig glad eller skinnende ut. Salvelsen får ansiktet til å skinne igjen i det naturlige, som et bilde på det som skjer i den åndelige verden, dersom forbønnen for helbredelse gjøres ut fra og med tro. I samsvar med skikkene i den tiden var det også et synlig tegn, som viste at sørgetiden var over. Det neste verset taler om hensikten med Jesu Kristi salvelse.

For å gi dem skjønnhet i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens kappe i stedet for en nedtrykt ånd, slik at de kan kalles rettferdighetens trær, Herrens plantning, til Hans ære.

Jesaja 61:3

Dette taler om Guds løfte om å fjerne sorgens og tyngselens ånd, og i stedet gi Den hellige ånd og den hellige salvelse. Rettferdighetens trær er oliventrær, som har salvelsens olje i sin frukt. Gledens olje som dette verset taler om, er Jesu Kristi egen olje, som det vises til i Hebreerne 1:9. Jesu Kristi Ånd som jubelens olje eller henrykkelsens olje (bokstavelig oversettelse).

Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine følgesvenner.

Hebreerne 1:9

Det siste bildet av salveolje som jeg ser, er følgende. Ingen kan ta på olje uten å etterlate spor av den på hendene sine. På samme måte kan ingen bli berørt av Jesus, av Den hellige ånd, av salvelsen, og gå tomhendt fra det.