Kan hvem som helst bruke salvingsolje? Oppdag bibelske sannheter og misforståelser

Jeg har hørt dette spørsmålet så mange ganger. Hvem har lov til å bruke salveolje? Jeg har alltid svart på dette spørsmålet med at alle har lov til å bruke det, og det står jeg fortsatt ved. Faktisk har jeg funnet enda mer belegg for dette mens jeg har studert dette emnet. Den personlige bruken av salveolje var vanlig gjennom hele Det gamle testamentet og gjennom hele Det nye testamentet. Det var vanlig blant Israels folk, og senere også blant de kristne i de første menighetene. Den personlige bruken av salveolje finner vi i disse bibelversene.

Vask deg derfor og salve deg, ta på deg dine beste klær og gå ned til treskeplassen, men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

Rut 3:3

Og vin som gleder menneskets hjerte, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.

Salme 104:15

La klærne dine alltid være hvite, og la ikke hodet ditt mangle olje.

Forkynneren 9:8

Men du, når du faster, så salv hodet ditt og vask ansiktet ditt.

Matteus 6:17

Helt fra Det gamle testamentet til Det nye testamentet brukte vanlige mennesker salveolje til å salve seg selv. I Matteus ba Jesus til og med disiplene sine om å gjøre det samme. Hvorfor ba Han dem om det? Som en religiøs handling under faste? Absolutt ikke. Å salve seg selv var så vanlig at alle gikk omkring med salvede ansikter. Saken var at fariseerne og de skriftlærde elsket å vise at de fastet, for å få menneskers ære. De gjorde dette ved å sette opp et trist ansikt og ved ikke å salve seg. Når du ikke salvet deg på den tiden, skilte du deg virkelig ut, og folk kunne se at noe foregikk med deg. Det var også vanlig at man ikke salvet seg under faste, så det var ikke noe merkelig å gjøre. Fariseerne og de skriftlærde gjorde det for å vise folk at de fastet. For å vise alle hvor religiøse de var. Jesus tok tak i dette ved å si at når du faster, må du gjøre det for vår Far i himmelen og ikke for å bli sett av mennesker. Derfor befalte Han disiplene sine å oppføre seg som de alltid gjorde når de fastet. Med andre ord måtte de vaske ansiktet sitt, slik de alltid gjorde, og de måtte salve hodet sitt, slik de alltid gjorde. Ved å gjøre dette så de akkurat ut som alle andre, uten at noen la merke til at de fastet. Jesus la til dette løftet:

Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.

Matteus 6:18

Mangelen på salvelse var også et tegn på sorg. Når noe forferdelig skjedde, som når noen døde, salvet ikke familien og vennene seg. Alle i deres omgivelser kunne se at de var i en sorgperiode, ved mangelen på olje på hodet deres. Dette kan vi se i følgende bibelvers.

Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: «Vær så snill og lat som om du er i sorg, og ta på deg sørgeklær; salv deg ikke med olje, men oppfør deg som en kvinne som har sørget lenge over en død.»

2 Samuel 14:2

Jeg spiste ingen fin mat, ikke noe kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg overhodet ikke, før tre hele uker var fullført.

Daniel 10:3

Dette finner vi også i historien om kong David. Etter at han hadde begått ekteskapsbrudd med Batseba, ble hun gravid og fødte en sønn. David ble deretter oppsøkt av profeten Natan, som konfronterte ham med hans synd, som David tydelig var blindet for. Natan brukte en lignelse, og Gud åpnet Davids øyne for hans synd. Han erkjente straks skyld med ordene: «Jeg har syndet mot Herren.» Som et resultat av hans holdning til synden, det vil si hans bekjennelse av skyld, ble livet hans spart av Herren. Men på den tiden hadde ikke Jesu offer ennå funnet sted, så dommen var at barnet hans skulle dø, barnet han hadde fått med Batseba. David var knust. Barnet ble sykt, og David begynte å be Gud om nåde for barnet. Han fastet og lå på bakken hele natten. Dette fortsatte i syv dager, der han nektet å spise. Ved slutten av de syv dagene gikk Herrens ord i oppfyllelse, og barnet døde. I bunn og grunn hadde han allerede sørget over barnets død. Men da barnet var død, innså han at det ikke var mer han kunne gjøre, og han avsluttet sin sorgtid. Som du kan se i det neste verset, gjorde han det ved å vaske seg og salve seg.

Da reiste David seg fra jorden, vasket seg og salvet seg, og skiftet klær; og han gikk inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han hjem til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de frem mat for ham, og han spiste.

2 Samuel 12:20

Ved å salve seg viste han alle at sorgtiden hans var over. Det var tegnet på at han var gjenopprettet til sin normale tilstand, følelsesmessig og fysisk. Å ikke salve seg er ikke bare et tegn på sorg, det er også et tegn på å være forbannet. Hvordan det? Det motsatte, å salve seg, var og er et tegn på Guds velsignelse og gunst over livet ditt. Mangelen på velsignelse og gunst er derfor et tegn på en forbannelse. Dette nevnes også i 5 Mosebok, hvor konsekvensene av en forbannelse ble beskrevet.

Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for olivenene dine skal falle av.

5 Mosebok 28:40

Så hver gang folk salvet seg selv, var det en profetisk handling og et tegn på at de hadde det bra, mens mangelen på salvelse viste at de sørget og følte seg forbannet, noe noen av dem faktisk var, på grunn av sin ulydighet mot Guds Ord. Når sorgtiden var over, eller når omvendelse og gjenopprettelse hadde funnet sted, ble bruken av salveolje gjenopptatt. Da Jesus sendte ut disiplene sine, ga Han dem klare instruksjoner om hva de skulle gjøre.

Så dro de ut og forkynte at folk skulle omvende seg. Og de drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

Markus 6:12-13

De ba for de syke og salvet dem med olje. Husk at salveolje bare ble brukt etter at det var fastslått at noen var helbredet, ikke mens de fremdeles var syke. Så det disiplene gjorde, var en trosytring, en profetisk handling som erklærte at bønnen deres var hørt, og at ordene deres, talt på Jesu vegne, allerede hadde gått i oppfyllelse. De salvet de syke i tro, og trodde at det allerede var gjort, selv før det var synlige tegn. Og på grunn av den troen ble de syke helbredet.

Selv om det noen ganger kan virke slik, var Jesus Kristus på ingen måte en opprører i den tiden Han vandret på jorden. Noen anså Ham kanskje som en opprører, men det eneste Han gjorde opprør mot, var de religiøse og politiske åndsmaktene. Menneskene som handlet ut fra disse åndene, ble av Jesus kalt hyklere. Men bortsett fra det, gjorde Han aldri opprør mot Guds Ord på noen måte. Han adlød alltid Skriften i alle detaljer. Jesus Kristus var og er forbildet for enhver kristen, for enhver disippel. Han viste folket hvordan det kristne livet (det vil si det «salvede livet») var, ved å leve det, og deretter ved å fortelle og oppmuntre sine etterfølgere til å gjøre det samme. Så når Han ba disiplene sine om å salve seg når de fastet, slik de alltid gjorde, kan det bare bety at Han gjorde akkurat det samme. Ellers ville Han ha vært en hykler, noe Han tydeligvis ikke er. Jesus og alle Hans disipler, alle Hans etterfølgere, brukte salveolje daglig, til personlig bruk og til å salve andre.

Den vanlige personlige bruken av salveolje blant kristne fortsatte gjennom hele Det nye testamentet, i alle jødekristne menigheter og i alle hedningekristne menigheter. I de første menighetene tok alle med seg sin egen salveolje til gudstjenestene. Under gudstjenesten ble det uttalt en velsignelse over salveoljen, hvorpå folk tok den med seg hjem igjen, til sin daglige personlige bruk. Denne vanlige personlige bruken fortsatte frem til det niende århundre. Rundt den tiden oppsto menighetens ritualer og regler, og den vanlige personlige bruken av salveolje ble mindre og mindre, helt til den personlige bruken forsvant fullstendig på det niende århundre. I stedet skulle salveoljen bare brukes av menighetens ledere. Vi snakker her om den tidlige katolske kirke. Den katolske kirke hadde innført faste salvingsritualer, og bare for salving av de syke. For en tragedie. Alt dette skjedde før det store skismaet og lenge før reformasjonen. Da de hendelsene fant sted, visste de fleste mennesker ikke engang om betydningen av salvelsen og salveoljen, bortsett fra salvingen av de syke.

Etter det store skismaet, og et århundre før reformasjonen, ble det enda verre. Fra det øyeblikket bestemte menighetens ledere at salvelsen ikke lenger var for de syke, men bare for dem som var i ferd med å dø. Så hvis du var syk, måtte du vente til du lå for døden, før en av lederne i det hele tatt var villig til å komme og salve deg. Menighetens regler og ritualer gikk tross alt foran Bibelen på den tiden. I enkelte menigheter er det fortsatt slik.

Så kom reformasjonen, og alle slags kirkesamfunn begynte å vokse frem. Jeg klarte ikke å finne mye av historien om bruken av salveolje i alle disse kirkesamfunnene, men gitt at de fleste kirkesamfunn fortsatt bare bruker salvingen for de syke, sier det mye. Det finnes til og med mange menigheter som ikke bruker salveolje i det hele tatt lenger. I dag skyldes det for det meste manglende kunnskap. På sekstitallet i det tjuende århundre endret den katolske kirke sin beslutning angående salvingen av de syke, og bestemte at fra da av skulle alle de syke salves igjen, i samsvar med Skriften. Fra da av trengte ikke folk lenger å vente til de lå for døden. Men i de fleste menigheter og kirkesamfunn er den vanlige personlige bruken av salveolje aldri blitt gjenopprettet. Igjen er dette et stort tap for menigheten.

Så mange mennesker har blitt blindet av floken av menighetsregler og -ritualer, som er menneskeskapte og aldri ble befalt av Herren. Det finnes bare ett trygt sted i denne verden, og det er i Guds Ord. Menighetens regler eller ritualer vil aldri gi deg noen form for trygghet. Gå tilbake til det grunnleggende, gå tilbake til selve Guds Ord. La Guds Ord avgjøre hva som er sant, og hva som ikke er det.

Når det gjelder bruken av salveolje og salvelsen, er Ordet klart. For å gjøre det enkelt for deg, har jeg til og med inkludert hvert eneste bibelvers som taler om salvelsen, salveoljen, oliventrærne og olivenene, bakerst i denne boken. På den måten trenger du ikke bare å anta, du trenger ikke blindt godta dette som sannheten, men du kan se det selv og prøve det. For meg er Jesus mitt forbilde. Han er mønsteret for hvordan sann kristendom skal være. Hvis Han, Hans disipler og alle de første menighetene brukte salveolje til personlig bruk, daglig, da gjør jeg det også. Jesus Kristus er min Mester. Jeg følger Hans eksempel. Og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.