Salvingsolje er ikke et medisinsk legemiddel, et farmasøytisk preparat eller en fysisk erstatning for medisinsk behandling. Dens bibelske betydning hører til forholdet mellom tro, bønn og Den Hellige Ånds virke. Skillet er avgjørende fordi oljen selv ikke besitter noen selvstendig kraft til å kurere sykdom. I Jakob 5:14--15 instrueres de eldste til å be over de syke og salve dem i Herrens navn. Teksten retter oppmerksomheten mot troens bønn og Herren som reiser den syke opp. På samme måte beskriver Markus 6:12--13 disiplene som salvet og helbredet de syke i den autoriteten Jesus Kristus hadde gitt dem. Disse tekstene fremstiller salving som et profetisk uttrykk for tro på guddommelig helbredelse, ikke som en medisinsk behandling som virker gjennom oljens naturlige egenskaper. Salving bør derfor aldri annonseres, selges eller forstås som et medisinsk middel.
Den bibelske læren om at Gud helbreder gjennom Jesus Kristus, etablerer ikke i seg selv en instruksjon om å forlate medisinsk behandling. Skriften inneholder henvisninger til praktisk omsorg ved siden av bønn og tro. Lukas identifiseres for eksempel som lege (Kolosserne 4:14), mens den barmhjertige samaritan steller sårene til en skadet mann og sørger for hans videre pleie (Lukas 10:33--35). Disse tekstene gir ikke en fullstendig teologi om moderne medisin, men de viser at praktisk omsorg for kroppen ikke bare bør avvises. En troende kan søke bønn og salving samtidig som han eller hun også mottar nødvendig medisinsk behandling. Verken bønn eller medisinsk behandling bør brukes som en grunn til å fordømme noen som lider. Salving uttrykker tro på Guds helbredende kraft; det er ingen grunn til å avbryte foreskrevet medisin, utsette nødvendig behandling eller se bort fra profesjonelle medisinske råd. Hensikten med kristen tjeneste er å tjene mennesker med medfølelse og rette deres tillit mot Jesus Kristus, aldri å sette deres helse i unødvendig fare gjennom en misforståelse av den fysiske oljen.
Salvelsens Hus