Å salve med olje under bønn er en profetisk troshandling: en fysisk handling som uttrykker vår tillit til det Gud har etablert i den åndelige verden. Betydningen ligger ikke i oljen selv, men i den åndelige virkeligheten den representerer. Salvingsolje er et synlig bilde på Den Hellige Ånds nærvær, hellighet og kraft. Før du bruker den, er det derfor viktig å forstå hva du uttrykker gjennom salvingshandlingen. Begynn med å rette oppmerksomheten mot Jesus Kristus, anerkjenne hans autoritet og la hans ord lede bønnen din. For personlig salving, hell litt olje i hånden og påfør den forsiktig på ansiktet, på samme måte som å vaske ansiktet. Dette tilsvarer salvingsformen kjent som mashah, som betyr å smøre, stryke eller dra hånden over. Salme 104:15 beskriver olje som gjør ansiktet skinnende, mens Jesus viser til personlig salving i Matteus 6:17. Det skinnende ansiktet gir et profetisk bilde av Guds herlighet og lys som blir synlig gjennom et menneske fylt av hans Ånd.
Bønn og salving bør aldri bli to atskilte religiøse handlinger. De hører sammen som uttrykk for tro på den levende Gud. Den fysiske handlingen gjør vår indre overbevisning synlig, mens bønnen og det forkynte Guds ord uttrykker vår avhengighet av hans autoritet. Det er viktig å forstå rekkefølgen: vi salver oss ikke i et forsøk på å frembringe en åndelig virkelighet. Vi salver fordi vi tror Guds ord og gir den troen et synlig uttrykk. Den gylne lysestaken gir en vakker illustrasjon. Lampene trengte en stadig tilførsel av olje for å fortsette å brenne (Exodus 27:20--21). På samme måte er vi avhengige av Den Hellige Ånd for å skinne med Jesu Kristi lys. Under bønn kan personlig salving være et øyeblikk til å anerkjenne hans nærvær, overgi oss til hans ledelse og uttrykke vår tro på hans gjerning i oss. Hensikten er ikke å utvikle enda et religiøst ritual, men å dyrke et levende forhold til Gud der hans ord og Ånd forblir sentrale.
Salvelsens Hus