Skillet mellom gammeltestamentlig og nytestamentlig salving blir tydeligere når vi vurderer Guds opprinnelige hensikt for sitt folk. Da han kalte Abraham, lovet han at alle jordens slekter skulle bli velsignet gjennom ham (1. Mosebok 12:1--3). Senere erklærte Gud sin hensikt om å gjøre Israel til et kongerike av prester og et hellig folk (2. Mosebok 19:5--6). En prest tjener Gud på vegne av andre, så dette kallet var ikke ment å gagne Israel alene. Gjennom sitt utvalgte folk ønsket Gud å åpenbare seg for folkeslagene. Under den gamle pakt ble imidlertid prestetjenesten i tabernaklet overlatt til et spesielt innsatt presteskap. Konger ble likeledes innsatt gjennom salving, og Den Hellige Ånds utrustning ble særlig forbundet med bestemte personer kalt til å tjene Gud i ansvarsposisjoner. Dette forholdet blir synlig når Samuel salver Saul og David. I begge beretningene er den fysiske salvingen nært forbundet med at Herrens Ånd kommer over dem (1 Samuel 10:1, 6; 16:13). Den ytre handlingen markerer en guddommelig innsettelse, mens Den Hellige Ånd gir den utrustningen som trengs for å oppfylle den.
Gjennom Jesus Kristus går Guds hensikt om å opprette et kongelig presteskap inn i sin oppfyllelse under den nye pakt. Jesus er både vår yppersteprest og konge, og gjennom hans offer er vi blitt ført nær Faderen. I 1. Peter 2:4--9 beskrives troende som levende steiner som bygges opp til et åndelig hus, et hellig presteskap og et kongelig presteskap. Åpenbaringen 1:5--6 erklærer likeledes at Jesus har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far. Dette kallet er ikke forbeholdt en liten gruppe spesielt innsatte menighetsledere; hver sann Jesu etterfølger tilhører hans kongelige presteskap. Åndens utgytelse på pinsedag viser ytterligere den ekstraordinære betydningen av denne nye virkeligheten. Troende er nå Guds Ånds bolig og er kalt til å tjene ham på vegne av verden. Dette betyr ikke at menigheten har erstattet Israel, eller at Guds løfter til det jødiske folket er blitt opphevet. Romerne 11:16--18 beskriver troende fra folkeslagene som grener podet inn i det dyrkede oliventreet, som deler dets rikdom mens de bæres av dets rot. Fysisk salving forblir meningsfull under den nye pakt, men dens større betydning finnes i den åndelige virkeligheten som nå er tilgjengelig gjennom Jesus Kristus: Guds folk, fylt med hans Ånd, som tjener som hans kongelige presteskap.
Salvelsens Hus