Tro, bønn og salving henger nært sammen, men de har ikke samme funksjon. Tro er vår tillit til sannheten i Guds ord og til det han har etablert gjennom Jesus Kristus. Bønn gir denne troen et uttrykk og gjør oss i stand til å handle i avhengighet av hans autoritet. Salving er en profetisk handling der vår indre overbevisning blir synlig i den naturlige verden. Hebreerne 11:1 beskriver tro i forhold til virkeligheter som ennå ikke er sett, mens Markus 11:23--24 lærer betydningen av å tro når vi ber, i stedet for å vente til et resultat blir synlig før vi stoler på Guds løfte. Dette prinsippet er avgjørende for å forstå salving. Vi påfører ikke fysisk olje i et forsøk på å etablere noe i den åndelige verden. Vi bruker den som et uttrykk for tro på det Gud allerede har etablert. Selve handlingen erstatter ikke bønn, og bønn må ikke reduseres til en religiøs formel. De hører sammen som uttrykk for et hjerte som stoler på Guds ord og handler ut fra den overbevisningen.
Jakob 5:14--15 gir et særlig klart eksempel på dette forholdet. De eldste instrueres til å be over den syke og salve vedkommende med olje i Herrens navn, men teksten identifiserer spesifikt troens bønn som midlet helbredelsen mottas gjennom. Salvingsolje tjener som et fysisk kontaktpunkt, mens troen er det som gir den profetiske handlingen dens åndelige betydning. Dette forklarer også hvorfor åndelig modenhet er viktig for dem som tjener andre. Tro utvikles gjennom Guds ord (Romerne 10:17), og ekte bønn må springe ut fra tillit til det Gud har sagt, ikke fra menneskelig optimisme eller religiøs entusiasme. Hvis vi ønsker å vokse i tro, må vi bruke tid på å lese, grunne på og forkynne Skriften, og la Den Hellige Ånd gjøre Guds ord levende i oss. Bønn blir da et uttrykk for denne levende troen, og salving gjør den synlig. Oljen fortjener ikke æren for det Gud utretter. All ære tilhører Herren, hvis kraft frelser, helbreder, utfrier og gjenoppretter.
Salvelsens Hus