Omfavn din salving: Hvordan hemmelig tro driver frem guddommelig kraft

I et av de tidligere innleggene nevnte vi at det i Guds rike finnes offentlig kraft, men bare etter privat forberedelse. Før den åndelige salvingen begynner å strømme gjennom livet ditt, må Gud forberede deg først. Til syvende og sist handler det om selve grunnlaget: karakter, lydighet og tillit. Den åndelige verden løper parallelt med den naturlige. Når Gud gjør noe, skjer det i den åndelige verden først, før det blir synlig i den naturlige. Så alt du ser skje i det naturlige, har allerede skjedd i det åndelige. Det betyr at Han vil forberede deg åndelig, i det skjulte. Der, i hjertets hemmelige rom, legger Han grunnlaget for det Han ønsker å utrette i og gjennom livet ditt. Når du vandrer sammen med Ham i den prosessen, er det uunngåelig at det på et tidspunkt blir synlig i det naturlige. For Guds salving virker innenfra og ut.

Hvorfor var salvingen på Jesus? Fordi den var i Ham først (Jesaja 61:1-3). Derfor kan du aldri forfalske salvingen. Du kan etterligne den ytre formen, men du kan ikke kopiere flyten. For Åndens flyt er resultatet av det som er dyrket frem i det skjulte stedet. Ikke på en plattform, ikke i lyskasterne, men i stillheten av overgivelse. Det er på dette skjulte stedet hjertet ditt blir foredlet, motivene dine blir prøvet, og karakteren din blir smidd. Ilden faller ikke på talent. Ilden faller på offer (Salme 51:17). Gud blir ikke beveget av karisma. Han dras mot hellig overgivelse.

I et av de tidligere innleggene nevnte vi Jesus som det ultimate eksempelet, da Han ble fristet i ørkenen. I Matteus-evangeliet leser vi:

Så ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen.

Matteus 4:1

Det første som springer i øynene, er uttrykket «av Ånden». Gud visste nøyaktig hva som ville skje når Jesus dro ut i ørkenen. Han visste at satan ville komme. Han visste at satan ville friste Jesus. Og likevel ledet Den Hellige Ånd Ham ut i den ørkenen, for å bli fristet av djevelen. Glem aldri: det er ikke Gud som frister oss, men Han kan tillate at det skjer. Når tillater Han det? Når du er klar for det. Jesus var klar for det. Han hadde tilbrakt de første 30 årene av sitt liv i det skjulte, i Skriftene og i bønn. Så kom øyeblikket da salvingen ikke lenger kunne holdes inne. Den måtte komme ut. Og salving tiltrekker alltid oppmerksomhet og motstand. Det var øyeblikket da Hans tro, lydighet og karakter måtte prøves, akkurat som det er med oss.

Og da Han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble Han til slutt sulten. Da kom fristeren til Ham og sa: «Hvis du er Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.» Men Han svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Matteus 4:2-4

Legg merke til det aller første satan gjorde. Han sa: «Hvis du er Guds Sønn …» Fienden begynte med å utfordre Hans identitet. Akkurat som med Eva, prøvde han å så tvilens frø i Jesu sinn og hjerte, ved i bunn og grunn å spørre: «Tror du virkelig at du er den Gud sier du er?» I Guds rike er identitet alltid knyttet til autoritet. Derfor utfordret han Ham til å bruke sin autoritet til å befale steinene å bli til brød, akkurat i det øyeblikket Jesus kjente seg virkelig sulten, etter 40 dager og 40 netter uten mat (offer). Dermed angrep han Hans identitet, Hans autoritet, Hans kjød, Hans lydighet og Hans karakter, alt på én gang. Likevel var Jesu private forberedelse tilstrekkelig, og Han forble trofast og gikk ikke i fiendens felle. Han svarte alltid med sin Fars Ord: «Det står skrevet.»

Så tok djevelen Ham med til den hellige byen, satte Ham på toppen av tempelet og sa til Ham: «Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned. For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten din mot noen stein.» Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Matteus 4:5-7

I det øyeblikket satan merket at Jesus brukte sin Fars Ord og sa «Det står skrevet», begynte han straks også å teste Hans kunnskap. Fienden tok Jesus med til tempelet og utfordret Ham til å kaste seg ned, etterfulgt av ord som også var skrevet. Dette viser at fienden har en enorm kunnskap om Guds Ord også, og prøver å bøye det og bruke det til sin egen vinning, nok en gang i et forsøk på å så tvil i Jesu sinn og hjerte. Men han glemte at Ordet ikke bare var i Ham, Han er Ordet. Derfor ble Jesus stående, ved nok en gang å sette ham på plass med: «Det står også skrevet …»

Igjen tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til Ham: «Alt dette vil jeg gi deg, hvis du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og Ham alene skal du tjene.»

Matteus 4:8-10 Til slutt avsløres hans virkelige motiv. Den tidligere salvede kjerub, himmelens tidligere lovsangsleder, som ble forvist og kastet ned fra himmelen fordi han i sitt hovmod ville kreve tilbedelsen for seg selv, prøvde å få Guds Sønn til å tilbe ham. Legg merke til at det er i dette øyeblikket Jesus for første gang bruker sin autoritet ved å befale ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og Ham alene skal du tjene.» Det er kraft! Det er salving!

Da forlot djevelen Ham, og se, engler kom og tjente Ham. Matteus 4:11

Det kan se ut som satan ga opp, uten å vite hva han skulle gjøre videre, men i virkeligheten hadde han ikke noe annet valg enn å forlate Ham. For herrenes salvede Herre hadde befalt ham, og han hadde ikke noe annet alternativ enn å adlyde og dra. I det øyeblikket ble sann kraft avslørt, og salvingen kom ut. Etterpå kom englene og tjente Ham.

Dette er hva som skjer når forberedelse møter hensikt. Når privat overgivelse møter offentlig autoritet. Når Ordet inni deg blir sverdet som bringer anklageren til taushet. Jesus overlevde ikke bare ørkenen, Han seiret over den. Han kjempet ikke med følelser, meninger eller til og med åndelige opplevelser. Han kjempet med det som var skrevet. For det som er skrevet, er urokkelig. Og det er det samme våpenet du og jeg har i dag. Salvingen fritar deg ikke fra kamper. Den utruster deg for dem. Den gir deg ikke et fribrev til å slippe unna ørkenen. Den gir deg kraften til å seire over den. Og her er nøkkelen: Den samme Ånd som ledet Jesus ut i ørkenen … ledet Ham også ut igjen. Men da Han kom ut, kom Han ut i kraft.

Så vendte Jesus tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om Ham spredte seg i hele området omkring. Lukas 4:14 Det er forskjellen. Ikke alle som går inn i ørkenen, kommer ut i kraft. Bare de som overgir seg, adlyder og står fast i hvem de er i Kristus. La dette være din trygghet: Hvis Gud forbereder deg i det skjulte, hvis du kjenner presset, beskjæringen, ilden … er det ikke straff, det er posisjonering. Han former Kristus i deg. Han former deg til et kar av vekt, dybde og guddommelig autoritet. Og når salvingen begynner å flyte, vil helvete huske navnet ditt, ikke på grunn av hvem du er, men på grunn av Hvem som bor i deg.

«Kristus i dere, håpet om herlighet.» Kolosserne 1:27

La dette være din erklæring i dag:

«Jeg blir forberedt i det skjulte, for å vandre i kraft offentlig. Jeg frykter ikke ørkenen. Jeg følger Ånden. Jeg lever etter Ordet. Jeg vandrer i salvingen. Jeg er den Gud sier jeg er.»

Amen.